Om Norsk Laboratoriekodeverk

 

Direktoratet for E-Helse er ansvarlig for oppdatering og vedlikehold av NLK. NPU-terminologien eies av IFCC og IUPAC. Hele terminologien, og utfyllende informasjon om NPU, er å finne på www.npu-terminology.org. Les her om vilkår for bruk av NPU-kodeverket

 

Hvorfor Norsk Laboratoriekodeverk (NLK)?

Intensjonen bak NLK er å etablere et felles nasjonalt laboratoriekodeverk som kan brukes til entydig identifikasjon av analyser og undersøkelser som utføres innenfor de seks laboratoriemedisinske områdene i Norge (immunologi og transfusjonsmedisin, klinisk farmakologi, medisinsk biokjemi, medisinsk genetikk, medisinsk mikrobiologi, og patologi). Tidligere har situasjonen vært slik at samme analyse kan ha flere navn (for eksempel: hvite, leukocytter, leuk), og noen navn kan til og med sammenfalle med helt andre analyser (for eksempel kan både karbamid og karbamazepin forkortes "karb"). Dette er åpenbart svært uheldig, og kan medføre rot og alvorlige feil. Et nytt og omforent kodeverk vil derimot kunne sørge for at en unik kode forteller hvilken analyse som er utført, uansett hvilket laboratorium som har utført den, og i hvilken region: "en analyse - en kode". Det nye kodeverket er tenkt benyttet til elektronisk rekvirering og svar av analyser.

Hva er NLK?

NLK bygger på det internasjonale NPU (Nomenclature of properties and units)-kodeverket, som inneholder koder for systematisk navngiving av ulike typer laboratorieundersøkelser på engelsk. NPU-kodene i Norsk laboratoriekodeverk er direkte oversettelser fra samsvarende engelske og danske koder. Hver unike NPU-kode består av fem siffer, for eksempel «NPU12345» eller «NPU12346», og disse kodene tildeles fortløpende, etter hvert som nye behov meldes inn til det internasjonale NPU-sekretariatet. Tallene har ingen innholdsmessig betydning, annet enn at de er unike tall. Dette blir omtrent som tildeling av telefonnummer etter hvert som nye personer tegner abonnement.

Hva defineres av NPU-kodene?

Det som definerer en unik NPU-kode innenfor klinisk farmakologi er kombinasjonen av komponenten (substansen som er målt, for eksempel hemoglobin eller paracetamol eller morfin), systemet det er målt i (det vil si prøvematerialet, for eksempel blod eller urin) og benevningen på det utrapporterte svaret (for eksempel nmol/l eller ng/ml eller "påvist/ikke påvist"). Alle unike tripletter av disse tre faktorene får tildelt en egen NPU-kode. Altså: dersom man måler oxazepam i urin og oppgir svaret i µg/L så trenger man én kode, og hvis man oppgir svaret på samme analyse i µmol/L så trenger man en annen kode.

Tanken bak kodeverket er at hver eneste unik kombinasjon av komponent, system og benevning, skal ha sin egen unike kode. OBS: Analysemetode inngår ikke i NPU-kodeverket, men planlegges som tilleggskode på et senere tidspunkt. Vær også oppmerksom på at NPU-kodeverket setter likhetsttegn mellom serum og plasma.

Klinisk farmakologiske analyser i NLK

Generell informasjon om NLK og dets anvendelse finnes i Helsedirektoratets veileder. For klinisk farmakologiske analyser har vi i tillegg laget et utfyllende notat på grunnlag av de beslutningene vi har hatt i den nasjonale rådgivende faggruppen for klinisk farmakologi, vedrørende blant annet kodebruk og nomenklatur. Notatet kan leses her.

Oppdatering og vedlikehold av klinisk farmakologiske koder på www.labkodeverk.no

Oversikt over og innmelding av klinisk farmakolgisk analyser i Norge vil ivaretas samlet av gjennom Farmakologiportalen og dens tilleggsapplikasjon for kodeverk (www.labkodeverk.no). Applikasjonen sørger for at laboratoriene får tildelt korrekte NLK-koder når de publiserer sitt analyserepertoar i Farmakologiportalen. Mer om applikasjonen kan leses i Tidsskrift for Den norske legeforening, eller du kan se en YouTube-video (3:30, OBS! dårlig lydkvalitet i opptaket).

Webredaktører i Farmakologiportalen har tilgang til saksbehandlingsmodulen i kodeverksapplikasjonen. Brukerveiledning finnes her (krever innlogging).

 

Sist oppdatert 15.11.2016