Spesifikk vekt

Spesifikk vekt defineres som ratio mellom tettheten (masse/volumenhet) av den aktuelle løsningen og tettheten av rent vann. Spesifikk vekt er proporsjonal med massen av oppløste partikler per volumenhet oppløsning, i motsetning til osmolalitet som er proporsjonal med antall oppløste partikler per volumenhet oppløsning. Ved tilstedeværelse av oppløste partikler med høy molekylvekt, vil den spesifikke vekten øke mer enn osmolaliteten.

Normal urin inneholder primært småmolekylære stoffer (elektrolytter, karbamid o.l), og en osmolalitetsøkning på 30–35 mosmol/kg H₂O svarer til en økning i spesifikk vekt på ca. 0,001. Dersom store molekyler som f.eks. glukose eller røntgenkontrastmidler skulle være til stede, vil man ofte se manglende samsvar mellom spesifikk vekt og osmolalitet da spesifikk vekt vil kunne øke til over 1,040–1,050 samtidig som osmolaliteten forblir relativt lav.